Når du er borte

Når du er borte,
hvem skal jeg elske da?
Når alle dager er sorte,
hvem skal le og gjøre meg glad?

Hvem skal trøste når jeg gråter,
låne meg en hånd og et kinn?
Hvordan kan jeg finne måter
å leve med et fredfullt sinn?

Du forlot meg i denne verden!
Alene må jeg ta ferden,
men veien synes så ufattelig bratt!

Når jeg er borte,
skal du åpne ditt hjerte
slik du alltid har gjort det,
og la kjærlighet lindre din smerte!

La dine venner gi deg styrke,
la deres tro gi deg mot.
La deres varme dyrke
en spire av håp som skal slå rot.

La deres sang gi deg glede!
Så til slutt vil du se det,
jeg er borte, men du er aldri forlatt!

Ein augneblink av magi

Jeg har en forkjærlighet for dikt på nynorsk, og av og til drister jeg meg meg ut i det ukjente og kaller det sjøl en slags dialekt.
Her følger siste åndsverk, rettskrevet eller ei :)

Ein augneblink av magi

Mor mi gav meg litt niste
Og ein tiar til sjokolade
Pengane må du ikkje miste
Husk skjeva med ost i pausen
Fekk eit kyss på kinnet og ha det

Trenaren ba oss spela for livet
Rivalane rykka opp med siger
Me sleit i motgang medan dei var i drivet
Eit poeng so haldt me plassen
Men oppgåva verka en smule diger

Fyste omgang gjekk ikkje heilt etter planen
Men Gribben sto godt i buret
Trots tre i stolpane og dominans på banen
Hang me likevel med
Me tråkka te og dei gjekk sure

Til pause sto det tre-to
Eg åt brød med ost medan Sneipen kjefta
Han var av dei som aldri fekk ro
Sigaretten hang slapt i munnviken
Men han likte ikkje å bli hefta

I andre omgang hendte det lite
Eg kom inn eit kvarter før slutt
Fekk beskjed om å rive og slite
Men rakk ikkje ete sjokoladen
Og følte meg ikkje skikkeleg butt

So var det berre få minutt att
Og dommaren kikka på klokka
Kjende eg meg ør og matt
Men Roffen gav meg ballen
For alle dei andre var blokka

Det var ein god pasning eg fekk
Heilt presis og ferdig dempa
Eg fekk kontroll og tok første trekk
Holdt meg rolig og såg meg rundt
Bakfra kom stopparen Kjempa

Eg kjende blikket hans i nakken
Og forsto eg låg dårleg an
Kjempa låg strak med beina frå bakken
Han ville takle med knottane fyrst
Men i dag var eg Kjempas overmann

Ei vending heilt i verdsklasse
Kjempa opp i bua, eg hadde klart det
Eg følte meg nett so ein brasse
I Spania-vm i åttito
Då dei tapte, men vant mitt hjarte

Eg forsøkte å klarne tankane
Skulle eg spela fram på spissen
Eller på ein av flankane
Ut til høgre, kan hende
Der flaug han unge, lovande Krissen

Klubba på topp sto og veiva
Han scora omtrent i kvar fjerde
Hadde tretten på hove og med eitt med keiva
Og Sneipen skreik og trua frå sida
Medan eg sto og tråkka på læret

So var augneblinken inne
Eg berre brente til alt eg makta
Der for det svart-kvite skinnet
Rett i tverren og inn
Forbi den grøne keeperdrakta

Eg vart dagens store helt
Eit år te i sjette skulle me få
Den beste sesongen me hadde spelt
Men i sekken låg noko og smelta
Ein sjokolade med papiret på

Forlatt

Til å være en forholdsvis positiv og blid kar, er det jammen mye rart og trist som kommer ut når jeg setter meg ned og skriver.
Kanskje er det akkurat det som gjør at jeg stort sett er i godt humør. Min måte å få utagert på…
Her kommer i hvert fall dagens dose:

Forlatt

Et rivjern dras sakte over hjertet.
Er det fortid eller fremtid som får blodet til å flyte?
Er det følelse eller tanke som gjør det tungt å puste?

En luftboble passerer sakte gjennom årene.
Når den sin endestasjon, er det slutt.
Hvordan kan den hindres?
Er det noe poeng?

Her kreves en rask reaksjon.
Tusen tanker må ende i én.

To små bekker
renner hver sin vei.
Aldri igjen vil de møtes.

På rett vei

Du holder mitt hjerte
om det skulle blø
eller banke av full kraft
holder du det
helt og holdent i dine hender

Du er min flamme
om den brenner for varme
eller av lyst
er det du
som gir lys i mørket

Når du synger din sang
vil jeg alltid lytte
Om du sørger
eller elsker
er det deg jeg hører

Du er stjernen
som viser vei
Du leder meg
på rett vei
mot vårt felles mål

Jeg har en neve kjærlighet
å gi deg
Møter du meg med din
har vi kommet langt
på en vanskelig sti